Et kulturlandskap er et landskap som gjennom tidene har blitt formet av mennesker som har bodd og ferdes der. Det maritime kulturlandskapet er skapt av menneskers bruk av havets og kystens ressurser gjennom sjøfart, fiske og annen virksomhet.

Det synlige maritime kulturlandslandskapet består av gjenstander og konstruksjoner som er forbundet med maritim aktivitet, for eksempel steinhaugen på Kvitsøy. Det kan være havner med fortøyningspæler, brygger og broer, sjømerker og fyr, naust og bolighus, samt kulturlag i jorden eller gjenstander på sjøbunnen. Til og med kirker og forsvarsverk kan noen ganger regnes med til det maritime landskapet, sammen med gårdene og boligene til fiskerfamilier, sjøfolk, loser, skips- og båtbyggere og havnearbeidere.

Den usynlige delen av det maritime kulturlandskapet består av alle de historier og fortellinger som er knyttet til landskapet og til menneskelig aktivitet der. Dette kalles immaterielle kulturminner. Disse kulturminnene omfatter historier om sjøslag, sjørøveri, uvær, farlige farvann, sunkne skip og tapte liv. Det kan også være historier som i tidligere tider hjalp folk å holde ut under lange sjøreiser – som fortellinger om sjøfolk som ble reddet fra skipsforlis, eller skip som ble ledet til trygge farvann av overnaturlige krefter. Historier om hvor de beste fiskestedene befinner seg er også del av det maritime kulturlandskapet. Noen av disse historiene fortelles fortsatt blant fiskere og sjøfolk, noen har blitt skrevet ned, og mange har rett og slett blitt glemt. Gamle stedsnavn kan ofte ha sitt opphav i slike historier.

Kulturlandskapet under vann er stort sett bare synlig for dykkere. Her kan finnes boplasser, havner og forsvarsanlegg, skipsvrak, søppel, ballaststein, og varer som ble mistet i sjøen under lasting eller lossing.

Til sammen utgjør disse kildene det maritime kulturlandskapet vårt, som et nettverk som dekker hele Nordsjø- og Østersjøregionen. Noen av disse kulturminnene er lett tilgjengelige. Andre befinner seg under vann eller under jorda.