En av de mest interessante samlingene til Det polske sjøfartsmuseet i Gdańsk er restene av Kopperskipet, et middelalderfartøy som ble hentet opp fra bunnen av Gdańskbukta i årene 1975-1976. Særlig interessant er skipslasten som har ligget på sjøbunnen i seks hundre år. Det store antallet gjenstander som er bevart, og den bemerkelsesverdige gode tilstanden de befinner seg i, gjør skipet til et av de mest interessante funnene av denne typen i Europa. Over 3000 gjenstander ble funnet og konservert. Grunnen til at så mange gjenstander er bevart, er at en brann om bord førte til at mesteparten av skroget og lasten ble dekket med et tynt lag av tjære. Denne tjæren stivnet til en skorpe som dekket og bevarte lasten som et unikt vitnesbyrd om sjøfart og handel i middelalderens Nord-Europa. På denne tiden dominerte hansaforbundet totalt handelen i Østersjøen og drev utstrakt handel med Nordsjølandene. De første delene av lasten som lot seg gjenkjenne under bergingsarbeidet var de karakteristiske ovale kopperplatene. Disse ga dermed navn til det ellers navnløse fartøyet.

Helt fra bronsealderen og fram mot reformasjonen i 1537 var Avaldsnes et maktsenter i Rogaland, strategisk plassert ved Karmsundet mellom Stavanger og Bergen. I middelalderen seilte de fleste skipene som skulle til og fra Bergen og videre langs Norskekysten i skipsleden forbi Avaldsnes, fordi den ga god beskyttelse mot vind og sjø.  Både skriftlige og arkeologiske kilder viser at hanseatene var sterkt tilstedeværende på Avaldsnes i senmiddelalderen. På sjøbunnen i Avaldsnes havn finnes det mange gjenstander som tyder på at utenlandske skip ofte besøkte stedet i middelalderen. Det mest verdifulle funnet ligger skjult under et lag med mudder på halvannen meters dyp – de godt bevarte restene av et skipsvrak bygd i Gdańsk i senmiddelalderen.