Norge hadde aldri egne hansabyer, bare Det Tyske Kontor i Bergen og mindre faktorier i Oslo og Tønsberg. Kontoret i Bergen ble etablert av kjøpmenn fra Lübeck på 1350-tallet, mens faktoriene i Oslo og Tønsberg var dominert av kjøpmenn fra Rostock.

Den anonyme tyske forfatteren til det allegoriske 1500-talls-skriftet ”Den norske so” forteller at Hansaen etablerte 4 kontorer: i London, Novgorod og Brugge. Det fjerde skal først ha vært i Nothaw (Nautøy i Avaldsnes), men på grunn av pirater ble det flyttet til Bergen. Bergen var Hansaens hovedsete i Norge. På den annen side vet vi nesten ingenting om Hansaens virksomhet utenfor byene.

Tømmer, fiskeolje og tørrfisk var Norges viktigste eksportvarer i senmiddelalderen. Varene ble hovedsakelig solgt til Nordsjølandene, særlig til Storbritannia og Nederland. Det finnes også eksempler på at Hansaen fraktet fisk fra Norge til Østersjøen. Skriftlige kilder forteller at i 1393 ble et skip fra Elbląg fullt av tørrfisk konfiskert i nærheten av Danmark under en reise fra Bergen til Preussen. I 1379 klaget en prøyssisk kjøpmann til de prøyssiske myndighetene over tollavgiftene i Bergen. I Kullen ved Helsingborg forliste det i 1423 et skip som seilte fra Bergen til Gdańsk med 8000 tørrfisk og 10 kister med ørret om bord. Lasten tilhørte 14 kjøpmenn fra Gdańsk. Seks år tidligere forliste det på samme sted et annet skip som fraktet bl.a. tørrfisk til en kjøpmann fra Gdańsk. I årene 1400-1402 bestilte administrasjonen i Malborkslottet 1500 stykker tørrfisk fra en kjøpmann fra Bergen. Og ca 1440 ble et skip som tilhørte Jochum Swarte fra Stralsund angrepet og lasten mistet, bl.a. 15 000 ”fisker fra Bergen” som tilhørte to kjøpmenn fra Gdańsk.

I tillegg til de mest populære varene fantes det også produkter som var eksportert i mindre målestokk. Under arkeologiske undersøkelser i Gdańsk ble det funnet et par bryner fra Telemark. De var fraktet fra et steinbrudd i Eidsborg langs elver til middelalderbyen Skien og videre til andre nordiske land og Europa. Brynene var en viktig eksportvare i vikingtiden. Reinsdyrgevir brukt til håndverksproduksjon, særlig til produksjon av kammer og knivskaft, var også typiske eksportvarer.