Lasten

Kopperskipets last er et sentralt funn i den omfattende dokumentasjonen over den polske deltagelsen i Østersjø- og Nordsjøhandelen.  Det ble hentet opp til sammen mellom 10 og 20 tonn last som besto av tønner med jernmalm, tjære, tretjære, pottaske, voks og jernbarrer i bunker bundet med silvev, samt eikestokker og eikeplanker. Før funnet av Kopperskipet hadde ikke middelalderforskerne noen konkrete funn av verken råvarer eller halvfabrikater. Lasten settes i forbindelse med fraktruten som gikk langs den viktige kommunikasjonsåren Wisła-eleven, til Østersjøen og videre til markedene i Nordsjølandene.

Kopperplatene

Kopperskipet inneholdt rundt to tonn kopper i form av ovale, porøse plater av ulike størrelser. Bredden varierer fra noen få centimeter til ca 50 centimeter, og vekten fra to-tre kilo til over ti kilo. Analyser av kopperet viser at det kommer fra den slovakiske byen Banská Bystrica. Kopper fra Ungarn var en viktig handelsvare for de polske kjøpmennene fra Kraków og Toruń.

Tilsvarende funn av kopper andre steder i Europa, f. eks. fra Gammeltorget i Kraków, gjør sammenligning mulig. Tilsvarende kopper er funnet bl.a. på Gamletorget i Kraków og i andre skipsvrak ved Skaftô i Sverige, Nauvo i Finland, i Hundvika og ved Skien, og i sjøområdet utenfor Jæren i Rogaland, (Norge) og Cuxhaven (Tyskland). 

Tømmeret

Nest etter kopper og jern var tømmer og trevirke, sannsynligvis fra Polen, den vesentligste delen av lasten på Kopperskipet. Halvfabrikata som saget plank, tønnestaver, bjelker, master og annet trevirke var en viktig eksportvare fra de prøyssiske områdene i senmiddelalderen. En kronikør skrev i 1414 at så mye tømmer hadde blitt fraktet til Gdańsk at det lå på en mils strekning på hver side av elven Motława. England, Skottland og Flandern var de viktigste markedene for denne type varer, som også ble solgt til så fjerne byer som Lisboa.

På funnstedet ble det funnet forholdsvis lite av slike varer, men last kan ha blitt reddet under brannen. Funnet inneholdt blant annet 79 stykker eiketømmer med en lengde på 2,5 meter og bredde på opp til 30 cm. Eikeplanker med en lengde på 79-85 centimeter, bredde på ca. 15 cm og tykkelse på 1,5-2,5 centimeter er også identifisert. Disse ble bl.a. brukt til å lage tønnestaver.

Jernet

Opprinnelsen til jernbarrene og jernmalmen er mindre entydig. Polen måtte importere edlere metalltyper fra utlandet, blant annet fra Ungarn. Preussen, inkludert Gdańsk var en vesentlig produsent av jernvarer på den tiden. Regionen var kjent for sine smier, såkalte hamry, som brukte stykker av usmidd svensk osmundjern i tilvirkingen.

Bunter med jernbarrer og osmundjern utgjorde størstedelen av de hevede lasteklumpene - bare barrene veide omtrent 11,5 tonn, og de fleste av de ca. 100 tønnene var fylt med jernstykker. Bunkene inneholder kileformete smiestykker med lengde på 50-60 centimeter og bredde på 5-6 centimeter. I en bunke finnes det ca. 80 barrer med totalvekt på 220-230 kilo, mens én tønne med osmundjern ble beregnet til å veie omtrent 310 kilogram.

Tretjæren og pottasken

Tømmerfrakt var alltid ledsaget med eksport av andre treprodukter, for eksempel aske, pottaske og tjære utvunnet fra nåletrær. Også disse varene produserte man i Preussen, Mazowsze og Podlasie, men det er ennå ikke helt sikkert om denne betydelige delen av skipslasten kom fra nettopp disse områdene i Polen.

I likhet me d jernmalmen, ble også disse produktene fraktet i tønner. Det fantes fire typer tønner om bord i lasten: 51-liters tønner til osmundjern, 69- og 99-liters tønner til tjære og én tønne til voks. 51- og 99-liters tønnene og vokstønnen har et dobbelt hvelv med en klassisk, avrundet form, mens 69-liters tønnene har en sylindrisk form. Alle sammen er laget i eik og har tønnebånd av hassel med ender forbundet med en lås. Hver tønne er nøyaktig tilpasset målenheten til de ulike  vareslagene.

Voksen

I motsetning til tjære, tretjære og harpiks, utgjorde voks bare en liten del av Kopperskipets last. Den var forresten en veldig verdifull vare på denne tiden, særlig på grunn av at den ble brukt for liturgiske formål i kirkene – til å støpe vokslys. Voks importerte man nesten utelukkende fra østlige deler av Polen, især fra de rutenske områdene, dermed var det en viktig handelsvare i byen Lviv i dagens Ukraina.

Bumerker

Varene i tønnene samt eikestokkene og jernbarrene var markert med kjøpmannstegn, såkalte merki (gmerki) - bumerker. De er en kombinasjon av rette og stiplete linjer. De ble brukt på samme måte som moderne stempler eller underskrifter. Varemerker ga informasjon om produkttype og kvalitet. Først og fremst var de et kjennemerke for varens avsender eller mottaker, og en garanti for eiendomsrett. Når en vare var merket med to eller flere bumerker, kunne det bety at varen tilhørte et handelshus.

Takket være merkene har man med stor sikkerhet klart å identifisere eierne til en del av varene, som var borgere fra Toruń og Gdańsk. Det store antallet bevarte bumerker viser at Kopperskipets last tilhørte flere titalls eiere. 

Ovale kopperplater. (3D-versjon)

En lastetønne med eierens bumerke. (3D-versjon)