Hva er marinarkeologi?

Marinarkeologer prøver å finne ut av hvordan det var å leve ved sjøen. De leter etter gamle havner, og etter sunkne skip og ting som ligger på sjøbunnen. Mange av sporene finner vi i nærheten av vann. Før vi fikk veien og biler, var sjøen og elvene de vanligste ferdselsveiene. Når folk skulle ut på reise, eller gjøre små ærend, brukte de oftest båt.

Når marinarkeologene er ute og jobber, går de lange turer langs strendene. Ut fra det de ser på land, planlegger de hvor det kan være lurt å lete under vann. De studerer hvor det kan ha ligget en havn, eller hvor skipene muligens har seilt. Ei god havn bør for eksempel ligge i ly for været. Ei gammel lei hvor skipene har seilt, bør være et naturlig sted å dra når man reiser fra et sted til et annet. Leia bør også være fri for skjær og ligge beskyttet for havet. Det er slike ting marinarkeologene legger merke til før de hopper i sjøen for å se om det ligger noe spennende der.

Havnene kan ligge på nokså grunt vann. Det gjør også vrakene. Det er ikke uvanlig at vi kan vasse ut og finne vrakrester, potteskår og beinrester som er flere hundre år gamle.

Hva er kulturminner under vann?

Kulturminner under vann er alle spor etter mennesker vi kan finne under vann. For eksempel forliste skip. Det er bare folk fra museene som kan ta med seg arkeologiske gjenstander. Under vann har du ikke lov til å flytte på ting som er eldre enn 100 år. Finner du noe du tror er gammelt, må du ringe til et museum og fortelle hva du har oppdaget, og nøyaktig hvor det ligger. Så kan en marinarkeolog komme og undersøke funnet, og ta det med til museet. Dersom det er mulig å få det med seg. I alle fall skal funnet registreres: museumsfolkene beskriver det, og tegner det inn på et kart. Så skriver de også opp når funnet ble gjort, og at det var du som gjorde det.

Klipp fra norsk tv om markeringen av det første fredete kulturminne under vann.

www1.nrk.no/nett-tv/indeks/184044

Vrak

Et vrak er et skip som er ubrukelig og som ligger under vann. For å forstå hva et vrak er, er det nødvendig å vite hvordan skip forandres fra et skip til en haug med gjenstander. Her kan du se filmanimasjon om dette

Hanseatene

Begrepet ”hansa” er svært gammelt og var egentlig navnet på bevæpnede handelsmenn. ”Hansaen”  oppstod rundt midten av 1200-tallet, og betegnet et handelsforbund av flere byer rundt Østersjøen med Lübeck som den ledende. Rundt midten av 1400-tallet var hele 70 byer, fra Nederland til Baltikum, medlemmer av forbundet. Hansaens oppgave var å sikre handelsveiene mot sjørøvere og å arbeide for økonomiske rettigheter som tollfrihet og fri tilgang til handelsvarer. Hansaen var kulturelt og økonomisk fellesskap. De hadde samme klesdrakter, drikke- og matskikker, samme religion og samme rettsregler. De blandet seg lite med lokalbefolkningen i byene som var utenfor forbundet. Den hanseatiske kulturen var en maritim kultur.

Frem til 1300-tallet hadde nordmenn drevet handel med egne skip rundt om i Europa. Men omkring år 1300 kom hanseater fra Nord-Tyskland til Norge for å handle. Hanseatene seilte med båter som kaltes kogger. De var billige å bygge, og kunne ta mye last. Koggene var ganske forskjellige fra vikingskipene. Vikingskipene, hadde krumme stevner og var runde foran og bak. Koggene hadde rette stevner, og dermed en helt annen form når man så dem fra siden. Koggene var dessuten mye tyngre enn vikingskip. Mange av middelaldervrakene som er funnet langs norskekysten er slike tyske handelsskip. Forlisene er ofte beskrevet i tyske papirer og dokumenter som er bevart etter hansatiden.

I Bergen hadde hanseatene eget kontor, og helt fram til 1700 – tallet bodde og handlet de på Bryggen – de høye, smale pakkhusene som fortsatt står langs kaia. De kjøpte tørrfisk fra Nord-Norge, og solgte korn til nordmennene. De solgte også stoffer, klær, øl, vin og keramikk.

Middelaldervraket i Norge

Avaldsnesskipet

I gjørma nedenfor Avaldsnes kirke i Rogaland i Norge ligger det et spennende skip. Bare biter av skipet stikker opp av gjørma. Arkeologene har visst at det har bodd folk her i over 1500 år. Sporene stammer fra både vikinger og hanseater, og på sjøbunnen er det haugevis av potteskår og beinrester. Marinarkeologer fant tøyrester, keramikk, tøyrester, teglstein og masse kull rundt skipet.  Alt dette viste seg å være over 600 år gammelt.

Mye av båten er godt bevart i gjørma, og man har funnet ut at det er handelsskip som er bygget i Polen. På grunn av det høye saltinnholdet i sjøen, trives skipsormen godt i disse områdene. Det er derfor vraket ikke er godt bevart over gjørma.

Skipet er 18 meter langt, men opprinnelig var det nok 22 meter. Bredden er 6 meter. Skipet er klinkerbygget, noe som var normalt for skip i Skandinavia i Viking og middelaldertid.

Nå er planen at det skal ligge der. Godt ned ei gjørma kan det ligge tørt flere hundre år til. Å heve skipet vil koste veldig mange penger, og det vil koste enda mer å ta vare på det i ettertid.

Middelaldervraket i Gdansk

Kopperskipet

I den store bukta utenfor Gdansk ble det funnet et skipsvrak i 1975. Ombord i skipet var det mange gjenstander som var i god stand. Det første man fant var ovale kopperplater. Derfor ble skipet kalt Kopperskipet. Andre ting som var om bord i skipet var treplanker, jernbarrer, tretønner og krukker med tjære, voks og pottaske. Det er fordi det er så lite salt i sjøen at skipet er så godt bevart som det er. Skipsormen som liker seg godt i salt vann lever ikke i Østersjøen.