Hansaen var en organisasjon med overveiende tysk dominans som dominerte handelen i Nord-Europa i perioden 1200 - 1500. Begrepet ”hansa” er svært gammelt og betegnet egentlig en gruppe våpenføre handelsmenn. Hansaens oppgave var å sikre handelsveiene mot sjørøvere og å arbeide for økonomiske rettigheter som tollfrihet og fri tilgang til handelsvarer. Hansaen skaffet seg omfattende handelsprivilegier og prøvde å utelukke all konkurranse fra andre.

I begynnelsen var det hovedsaklig tyske og noen få flamske Nordsjøbyer, bl.a. Lübeck, Stralsund, Greiswald, Hamburg og Soest, som var med i Hansaforbundet. Senere gikk også tyske byer ved Rhinen, Den tyske ordens byer i de prøyssiske områdene, svenske og polske byer med i forbundet. Hansaforbundet innbefattet byer fra Nederland til russiske Novgorod, og hanseatiske skip ble dominerende i varetransporten mellom Nordsjø- og Østersjøområdet. Handelsrutene utviklet seg i takt med tilbud og etterspørsel i hele det Nord-Europeiske området. Varebyttet gikk både mellom hansabyene og det enkelte handelssted i Norden, og med hanseatiske skip som fraktet nordiske varer til handelssteder utenom Norden. Antallet medlemsbyer varierte over tid fra ca 70 til 200. På 1350-tallet fantes det 130 hansabyer, mens på 1400-tallet var antallet 160. Hansaen fikk enorme inntekter, noe som førte til storhetsperiode for hansabyene i senmiddelalderen

Hanseatene opprettet handelskontorer i flere Nordsjøland. I Norge hadde hansakontret i Bergen en helt dominerende posisjon, men kildene tyder på at Avaldsnes også har vært en hanseatisk handelsplass.

Den hanseatiske kulturen var i stor grad en maritim kultur. For å trygge seilasen satte hanseatene opp sjømerker langs ledene, de opprettet fyr på utsatte steder og skrev losbøker med beskrivelser av de mest sentrale ledene.