Skipet ble bygd ca 1399 i Gdańsk - Elblagområdet. Det sank i 1408 etter en brann som må ha oppstått om bord like etter at fartøyet seilte ut av havnen i Gdańsk. I 1975 ble hoveddelen av skroget hentet opp fra sjøbunnen. Undersøkelser viste at det var rester etter skipstypen holk. Kopperskipet er klinkbygd i eik. På basis av de bevarte konstruksjonselementene anslås lengden til skipet å ha vært 24 meter langt, åtte meter bredt, fire meter høyt, og lastekapasiteten anslås til ca. 150 lester, dvs. rundt 300 tonn.

Siden en stor del av Kopperskipets skrog og last er bevart, har vi fått ny kunnskap om hvordan man pleide å plassere og sikre varer i lasterommet på middelalderskipene. Nederst på bunnen la man lange eikestokker som sikret skipets innvendige kledning mot skade fra lasten. Den tyngste lasten var plassert i forskipet: Kopperplater og bunter med jernbarrer og tønner med osmundjern. Denne plasseringen sikret god stabilitet i fartøyet. Tønnene med tjære satte man lagvis høyere i rommet. Spesielle kiler hindret at lasten skulle forskyve seg.

Lasten skulle sannsynligvis til Vest-Europa - kanskje til Brügge, London eller Antwerpen. Metallene ble brukt i våpenproduksjon og til husholdningsprodukter. Osmundjernet var svenskprodusert jern av høy kvalitet. Dette var Sveriges viktigste eksportvare i middelalderen og ble transportert fra Stockholm til Gdańsk eller Lübeck for videresalg. Kopperet var produsert i slovenske og ungarske områder og trolig transportert på vannveien nordover til utskipningshavnen Gdańsk. 

Vraket ble funnet i forbindelse med byggearbeider i Gdańsk havn. På ca. 16 meters dybde lå en mørk forhøyning på sandbunnen. Det så ut som deler av en skipsside, og ved siden av lå det enkelte skipsdeler. Resten av vraket var skjult under en forsteinet blanding av tjære, jernmalm og sjøsand. Både skipet og lasten ble hevet for fortsatte undersøkelser på land.

Skroget var sterkt skadet. I tillegg til deler av kjølen, ble også deler av dekk og spant, to deler av kjølsvinet og noen deler av hudbordene bevart i fragmentarisk tilstand. Den første delen som ble hentet opp var en del av midtskipet, som blant annet besto av tolv spant, fem hudbord, en stringer og skalkejern. Andre del som ble hevet var den ene siden av akterskipet som besto av 22 spant, 13 hudbord, 6 skalkejern og en kryssforsterkningsbjelke. Den tredje, største delen var et stykke av akterskipet nær kjølen.

Skipet

Dendrokronologiske analyser viser at skroget trolig ble bygd rundt 1399. Skipet sank i  perioden 1405-1408. De tre delene av skroget som er hevet - den ene siden av akterstavnen fra kjølen til vannlinjen, kjølen og deler av kjølsvinet og spantene – gir grunnlag for å dra noen slutninger om fartøyets konstruksjon. Skipet var klinkbygd. Kjølen var 16,34 m lang. Utsiden av stavnen er hogd slik at den gir best mulig fest for de overlappende hudbordene. Også dette skroget var tettet med dyrehår som ble drevet inn mellom hudbordene, og ved forstavnen og akterstavnen var skroget tettet med mose (Drepanocladus sendtneri. Man antar at Kopperskipet er restene av en holk bygd i Gdańsk eller Elbląg. 

Lasten fra Kopperskipet hentes opp. Filmproduksjon: Julian Jaskólski, Lech Nowicz.

Modell av en holk fra senmiddelalderen. Modellbygger: Jerzy Litwin/ Det polske sjøfartsmuseet i Gdańsk. (3D-versjon)