Det finnes mange indikasjoner på hansaens tilstedeværelse på Avaldsnes. Sjøbunnen langs den smale kanalen mellom fastladet og øyene er dekket med middelalderavfall som dyrebein og keramikkbiter. Blant andre funn finnes det bryner, fiskesøkker, trekull, trespon og nøtteskall.

Krukkene fra Siegburg

Et av de viktigste arkeologiske funnene etter hansaen i Avaldsnes er keramikkrukker fra Siegburg, datert til 1300- og 1400-tallet. I Avaldsnes havn ble det funnet flere slike godt bevarte krukker. Måten de var spredt på bunnen på tyder på at de ble mistet under lossing. De som var ødelagt kan ha blitt kastet ut i vannet under festmåltider om bord. Krukkene er hovedbeviset på at Hansaen besøkte området jevnlig. Disse krukkene var ikke eksportvarer, men var ment for hanseatenes eget konsum. Tilsvarende krukker er funnet ved mange andre hanseatiske bosettingssteder, særlig i Skandinavia og Baltikum. Servering av vin og øl og drikkeritualer var viktig som symbolsk uttrykk for solidaritet og gruppetilhørighet. Disse skikkene var med på å skape distanse til lokalbefolkningen og enhet innad i egen gruppe.

En middelaldersk søppelfylling

På bunnen av den gamle havnen finnes en gammel søppelfylling. Den består hovedsakelig av husdyrebein og ulike typer keramikk. Søpla fra bosetting på land ble sannsynligvis samlet på en slags lekter og kastet ut i dypere vann et sted hvor den ikke gjorde havnen grunnere.

Det finnes rester av tre eller fire brygger i havnen. Det har ennå ikke blitt fastsatt hvor gamle bryggene er, men de bekrefter allerede hypotesen om at det en gang fantes en godt organisert handelshavn der.

Bryggene ble trolig bygd for å håndtere tung last og voluminøse varer mellom skip og havnelagre på land. Både handelsskipene og lasten ble større i middelalderen, bl.a. på grunn av den økte eksporten av varer som fisk, korn, klær, vin og lignende.

Ballast

Det finnes masse flint og murstein i havnen. Dette materialet kommer ikke fra Norge, men er et bevis på at internasjonal handel foregikk i dette området. Ballasten er bevis på transport av handelsvarer. Tungt lastede skip fra Østersjøen trengte ikke ballast, men skip fra havner i vest-europeiske land som seilte uten last eller med lette varer over Nordsjøen trengte ballast for å oppnå stabilitet.

Andre funn

Midt i havneområdet er det funnet et bryneemne og tønnestaver som antageligvis falt ut fra skipet under lasting. Det er også funnet et segl med et tegn som lignet på den hanseatiske Haus-und-Hofmarken. Det ligner på merket som ble brukt i et kjøpmannshus i 1400-talls Gdańsk. Seglet ble brukt til å signere dokumenter.

Enda flere bevis på at det var kontakt over Nordsjøen er en bit av et pilegrimshorn laget i Aachen på 1400-tallet (slike hor brukte pilegrimer under religiøse ritualer), og en morter av rhinsk basalt.

Et like spennende objekt er en kam funnet i mudderet under arkeologiske undersøkelser i 1980-årene. Mudderet har beskyttet kammen mot oppløsning. Bortsett fra at den har mistet noen tenner, ser den ut akkurat som da den fortsatt var brukt. 

EN SIEGBURGKRUKKE (3D-versjon)